En savoir plus
Bande dessinée d'occasion en norvégien. Couverture souple.
Edition de Noël 2017 :
Ludvig er urolig for om ikke Reodor har tenkt å pynte og stelle i stand til jul, og Solan roter seg nok en gang opp i trøbbel. Denne gang kommer han over noe tilfeldig, og Reodor må komme til unnsetning. Det er også mye annet, merkelige ting som foregår i Flåklypa
Historien består av mange hendelser, men er gjort på en oversiktelig og interessant måte. Bildene er levende, spesielt uttrykkene, og Ludvig er seg selv som vanlig. Han kommer med noen gullkorn når man minst venter det. Reodor, Solan og Ludvig beviser igjen at de står sammen om alt, uansett hva som skjer, til og med når de kommer på kant med noen kriminelle. De viser også omsorg for folk som er i nød. De holder sammen i tykt og tynt.
Ludvig s'inquiète car Reodor prévoit de décorer et de préparer Noël, et Solan se retrouve une fois de plus dans le pétrin. Cette fois-ci, il tombe sur quelque chose d'inattendu, et Reodor doit voler à son secours. Il se passe aussi bien d'autres choses étranges dans Flåklypa.
L'histoire est riche en événements, mais racontée avec clarté et intérêt. Les illustrations sont vivantes, notamment les expressions, et Ludvig est fidèle à lui-même. Il sort des répliques brillantes quand on s'y attend le moins. Reodor, Solan et Ludvig prouvent une fois de plus leur solidarité indéfectible, même face à des criminels. Ils font également preuve de bienveillance envers les plus démunis. Ils restent unis envers et contre tout.
Kjell Aukrust (19 mars 1920 – 24 décembre 2002) était un auteur, poète, artiste et humoriste norvégien. Il est principalement connu pour ses histoires et dessins de Flåklypa, un village norvégien fictif peuplé d’une galerie de personnages singuliers tels que Reodor Felgen, Solan Gundersen, Ludvig et Emanuel Desperados. Sa chronique, conçue comme une collection d’articles satiriques, fut finalement renommée Flåklypa Tidende. Ce décor a servi de base au film d'animation de 1975 « Flåklypa Grand Prix », réalisé par Ivo Caprino. Le film fut le premier long métrage d’animation en Norvège, connut un succès international et a été traduit en plus de soixante-dix langues.
32 pages